BRAINMAIL
Time: 17:56
Date: 08.23.38 (old world calendar)
Subject: Successful arrival
Hei, Marion!
Ja, nå har jeg altså vært her i Nidaros i en uke, og du kan tro jeg har mye å fortelle deg! Byen er enda bedre enn jeg hadde forestilt meg. Etter en to timers tur fra Hamar, kjørte Maglevtoget inn på stasjonen presis kl. 16 forrige torsdag. Velkomstkomiteen bestod av et massivt oppbud sikkerhetsandroider som ransaket samtlige passasjerer før de eskorterte meg og de drøyt syv hundre andre studentene som kom med samme tog, opp til Lerkendal studentby via Transrapids EMS-svevebane.
Nanorobotene forteller meg at alt er greit med helsa; psykosomatikken fungerer bra. Kantinematen – selv det syntetiske kjøttet jeg var litt usikker på før jeg dro – smaker veldig godt. Det dyrkes visst i en molekylærbiologisk syntetiseringsfasilitet borte på Lade (like ved thoriumsreaktorene), hvor de også syntetiserer de øvrige organiske produktene som selges i byen.
Studentlivet har hittil vært litt så som så. Linjeforeningen min – Nu Nanonics – har tatt godt imot meg, men jeg har brukt mesteparten av tiden på å sette meg inn i emnene jeg må ha oversikt over før den ordinære forelesningsrekken begynner. Vi har bare to 'levende' forelesninger per uke denne modulen, men allerede har vi fått de første Nusphere-leksjonene. Du kjenner vel til rutinene med datadistribusjon via nextgen Cloud-teknologi, så jeg skal ikke gå inn på detaljene for deg. (All data lastes ned trådløst direkte til RFID-brikken i venstre frontale hjernebark.)
Sikkert er det i hvert fall at maskinene er sterkt til stede i bybildet her. Hver student får utdelt sin egen personlige androide som fungerer som en slags 'fadder' den første uka. Fadderen er programmert til å selvdestruere etter nøyaktig syv dager, slik at de 100 % organiske komponentene kan resirkuleres og bli til nye roboter og andre nyttegjenstander via standard molekylær rekonfigureringsteknologi (utviklet ved SINTEF). Min fadder heter Hal-477-XXXVIII, og skal selvdestruere i kveld.
Hal ga meg en rundtur i byen i går. Det første han viste meg var ruinene av Nidarosdomen, middelalderkatedralen som i likhet med resten av den opprinnelige bebyggelsen ble bombet sønder og sammen i 2016. Jeg går ut fra at du også har lært om tredje verdenskrig i historietimene, så jeg sier ikke mer om den saken. Men det var fine kirkeruiner, altså, selv om jeg ikke helt forstår hvorfor bygningen ble reist i utgangspunktet. Homo sapiens (gammelmenneskene) var veldig religiøse skapninger – de tilba en hel rekke usynlige, metafysiske vesener som de holdt for å være skaperne av selve universet. Tidsregningen vår er jo forresten fortsatt basert på den antatte fødselsdagen til én av dem.
Men etter at matematikeren Grigorij Brandinov et al. påviste Guds ikke-eksistens i 2021, ble det endelig slutt på statlig støtte til religion, selv i reaksjonære Norway.
I historietimen i dag lærte jeg blant annet om det de kalte World Wide Web og The Grid (to av forløperne til Nusphere, som du kanskje vet). WWW var basert på en primitiv internettprotokoll som het HTTP og et like primitivt markupspråk ved navn HTML (HyperText Markup Language). Jeg fatter virkelig ikke hvordan besteforeldrene våre kunne klare seg med så simpel teknologi. Tenk: De brukte prosessorer med mindre enn latterlige ti gigahertz! Og harddiskene deres hadde ikke større kapasitet enn maksimalt noen få tusen gigabyte. For noen dinosaurer!
Det var jo som kjent ikke før Wesley Z. Criegen fant opp World Grid v.1 21. desember 2012, at informasjonsteknologien begynte å ligne på noe. Først da begynte vi å få skikkelig effektiv global datadistribusjon, selv om den egentlige moroa ikke kom før i 2026, da Googles Nidarosavdeling endelig ferdigstilte den første beviselig selvbevisste Nusphereversjonen, basert på preliminær Cloud 2-teknologi.
Mange av medstudentene mine er veldig opptatt av å syntetisere psykotropiske kjemikalier på fritiden, slik at de kan tjene noen ekstra credits. Akkurat dét er ikke helt min greie, og noen ganger tar jeg meg selv i å lure på hvorvidt myndighetene egentlig har full oversikt over hva som foregår her.
Universitetets store nanoteknologiske mål for det neste tiåret er å få utviklet storskala molekylærfabrikasjon, for derved å bidra til å fremskynde den teknologiske Singulariteten. Dette vil imidlertid kreve enda mer overvåkning enn vi har i dag, så Øverste Autoritet vurderer å innføre nanosurveillancesystemer i samtlige humanoide organismer og kybernetiske entiteter (ca 320 000) innenfor bymurene. Hvis dét blir en realitet, får vi enda håpe at de i samme slengen får bukt med studentenes ulovlige kjemikaliesyntetisering.
Oppe på Dragvoll (hvor universitetet hadde en avdeling i førkrigstiden), driver forskere fra SINTEF med utviklingen av en syntetisk 'skog' av solcelleplanter, basert på samme fotosyntetiske nanoteknologi som finnes i huden til siste generasjon nymennesker. De håper at denne skogen skal kunne forsyne hele byen med energi, slik at de slipper å bygge nye thoriums- eller fusjonsreaktorer. Tokamakteknologien er riktignok velprøvd og effektiv, men den er mye dyrere i drift enn slike miljøvennlige nanoteknologiske solcelleorganismer.
For et par dager siden var jeg på et foredrag på Samfundet, holdt av en romfartsprofessor som snakket om en kommersiell spaceport de planlegger å bygge på Værnes. Rett etter at kommersialiseringen av rommet skjøt fart, var det jo mye snakk om å bygge en slik spaceport utenfor Oslo også, men vi vet jo alle hvordan det gikk med de planene ...
Burt Rutans og Richard Bransons legendariske selskap Virgin Galactic, vurderer å etablere seg med en avdeling som tilbyr guidede turer til månen, og etter hvert kanskje til Mars også. Det høres spennende ut, synes jeg. Håper det blir noe av planene!
Vel, stort mer har jeg ikke å si. Nå skal jeg bort på torsdagsquiz på Samfundet, hvor de ironiske premiene er såkalte mobiltelefoner og andre antikviteter.
Med fredfull hilsen,
Natasha NX-17v2
01001100011011110111011001100101(!)
